Reviews

  • Feb 27, 2008

    Must see content about the presidential court case against UNOCAL (US oil company) collaborating with military regime of Burma and thus supporting the violation of human rights (genocide, slave labour, ... ). Unfortunately the quality of the documentary leaves room for improvement, although it is hard to document something of which not many pictures and videos are available.

    Must see content about the presidential court case against UNOCAL (US oil company) collaborating with military regime of Burma and thus supporting the violation of human rights (genocide, slave labour, ... ). Unfortunately the quality of the documentary leaves room for improvement, although it is hard to document something of which not many pictures and videos are available.

  • Oct 12, 2007

    Nesten mistenkelig (KONSPIRASJON!!) aktuelt med tanke på det som har skjedd i Burma den siste tiden. Total Denial er spunnet rundt saken mot selskapene Total og UNOCAL for deres investeringer i Burma. 15 landsbyboere fra den burmesiske jungelsen går til sak mot gigantene som i 1992 inngikk en avtale med militærledelsen i landet om utbygging av oljerør (hva kaller man egentlig «pipelines» på norsk?). Det burmesiske styret skulle sørge for sikkerheten, enten den oppnås ved slakt, voldtekt eller annen faenskap. For dette får de en klekkelig sum penger. Det sier seg selv at en dokumentar om et tema som dette er nødt til å spille på sentimentalitet og vemmelse. Personlig synes jeg det er greit og effektivt, men jeg vet det finnes en del mennesker som snakker om objektivitet som et krav for å ta en dokumentar seriøst. Uansett, historien fortelles stort sett gjennom Ka Hsaw Wa og hans kone Katie.Ka Hsaw Wa har opplevd mye av elendigheten direkte, men bestemte seg for å dokumentere overgrepene fremfor å ty til våpen. Hans kontribusjon til filmen er essensiell, og det av han klarer å prate om døde kvinner med avkuttede brystvorter og trekvister i vaginaen uten å bryte sammen forteller noe om hvor mye han har vært igjennom. Filmen hopper frem og tilbake mellom rettslokaler, burmesisk og thailands landskap og møte for aksjeholdere som stort sett forsvarer seg med at «hvis ikke vi hadde vært der hadde et annet selskap gjort det samme». Det er aldri vanskelig å holde følge med filmen, det eneste jeg har å utsette er tiden vi får til å lese dokumentene som vises på skjermen. Total Denial er en dokumentar jeg anbefaler alle å se, spesielt nå som Burma er mer aktuelt enn det har vært på lenge. Etter visningen var det en samtale mellom regissøren og en NRK-journalist hvor publikum fikk komme med innspill og spørsmål. Fikk desverre ikke deltatt ettersom jeg måtte skynde meg til neste visning.

    Nesten mistenkelig (KONSPIRASJON!!) aktuelt med tanke på det som har skjedd i Burma den siste tiden. Total Denial er spunnet rundt saken mot selskapene Total og UNOCAL for deres investeringer i Burma. 15 landsbyboere fra den burmesiske jungelsen går til sak mot gigantene som i 1992 inngikk en avtale med militærledelsen i landet om utbygging av oljerør (hva kaller man egentlig «pipelines» på norsk?). Det burmesiske styret skulle sørge for sikkerheten, enten den oppnås ved slakt, voldtekt eller annen faenskap. For dette får de en klekkelig sum penger. Det sier seg selv at en dokumentar om et tema som dette er nødt til å spille på sentimentalitet og vemmelse. Personlig synes jeg det er greit og effektivt, men jeg vet det finnes en del mennesker som snakker om objektivitet som et krav for å ta en dokumentar seriøst. Uansett, historien fortelles stort sett gjennom Ka Hsaw Wa og hans kone Katie.Ka Hsaw Wa har opplevd mye av elendigheten direkte, men bestemte seg for å dokumentere overgrepene fremfor å ty til våpen. Hans kontribusjon til filmen er essensiell, og det av han klarer å prate om døde kvinner med avkuttede brystvorter og trekvister i vaginaen uten å bryte sammen forteller noe om hvor mye han har vært igjennom. Filmen hopper frem og tilbake mellom rettslokaler, burmesisk og thailands landskap og møte for aksjeholdere som stort sett forsvarer seg med at «hvis ikke vi hadde vært der hadde et annet selskap gjort det samme». Det er aldri vanskelig å holde følge med filmen, det eneste jeg har å utsette er tiden vi får til å lese dokumentene som vises på skjermen. Total Denial er en dokumentar jeg anbefaler alle å se, spesielt nå som Burma er mer aktuelt enn det har vært på lenge. Etter visningen var det en samtale mellom regissøren og en NRK-journalist hvor publikum fikk komme med innspill og spørsmål. Fikk desverre ikke deltatt ettersom jeg måtte skynde meg til neste visning.